Skattefradrag på lån

I Norge har du rett til å trekke fra rentekostnader på selvangivelsen. Lær mer om hvor mye du sparer og reglene som gjelder.

Hvorfor får man skattefradrag?

Skattelovgivningen i Norge tar utgangspunktet i en rettferdig fordeling, hvor staten både inndrar skatter og gir fradrag i henhold til individets økonomiske situasjon. Det man først burde nevne er den generelle beskatningen av norske bedrifter som i skrivende stund ligger på 27%. Det betyr at fortjeneste etter fradrag, renter og utgifter skal ganges med 0,73 for å oppnå endelig resultat. Du spør kanskje hvordan en bedrift kan være et individ? Overraske nok er de fleste norske bedrifter regnet som et individ i juridisk forstand. Enkeltmannsforetak er naturligvis et unntak fra dette, hvor man står personlig ansvarlig. Vi fortsetter med å illustrere hvordan rentefradrag kan hjelpe virksomheter, hvor en bank vil være det beste eksempelet.

Banken lever i hovedsak av inntekter fra utlånsvirksomhet, og det er rentene som regulerer profitten. Når banken tjener penger er det også en kunde som sitter i andre enden. Denne kunden betaler renter iht. avtalen med banken og tar dette som et direkte tap av egen inntekt. For å gjøre systemet mer rettferdig gir staten dermed både bedrifter og privatpersoner muligheten til å trekke fra 27% av den betalte renteutgiften. Det betyr at dersom du betaler kr 100 000 i renter i løpet et av ligningsår vil du få et fradrag på kr 27 000 på skatten. Dette kan du føre som et direkte tap i selvangivelsen, enda staten som regel har dette ferdigutfylt innen den tid du mottar dokumentet.

Fordeler med skattefradrag på lån

En av de største fordelene med dette er selvsagt den direkte besparelsen ved at skattepliktig beløp synker. Videre har ordningen ført til en del spesielle utslag i markedet både for privatpersoner og bedrifter. Det første eksemplet har å gjøre med huseierne. Hvis man låner kr 2 000 000 for å kjøpe et hus vil man kunne trekke fra de årlige rentene på skatten. Med en effektiv rente på 5% vil renteutgiften pålyde kr 100 000. Her kan huseieren trekke fra 27% på skatten og dermed forbedre bunnlinjen i selvangivelsen. Det samme gjelder om du eksempelvis tar et lån til oppussing til huset ditt, eller om du tar et lån til ferie. Det er nemlig ingen forskjell mellom boliglån og forbrukslån i Skatteetatens øyne. Lån er er lån, og lån gir fradrag. Denne ordningen er en stor fordel for norske husstander, og det spekuleres i hvorvidt dette er grunnen til at kommunene har måttet innføre eiendomsskatt utenfor. En slik ordning har også noen uventede konsekvenser.

Ettersom det er mulig å trekke fra renteutgiftene kan man i prinsippet si at staten premierer inngåelsen av nye lån. I USA refereres dette ofte til som «leverage» som betyr en forsterkelse av noe som allerede eksisterer. Det omtales også ofte som «gearing», hvor man bruker skatteordningen til å skaffe seg nye lån. En investor vil benytte skatteordningen til å kreve fradrag for store summer, og på den måten kunne inngå høyere lån. Dette skyldes at betjeningsevnen holdes konstant samtidig som lånene får en automatisk rabatt. Dette er et instrument som ofte benyttes i næringslivet, og spesielt ved store overtakelser og sammenslåinger av bedrifter.

Hva har dette å si for meg?

Du lurer kanskje på hva en slik ordning har å si for deg som privatperson. I prinsippet er det snakk om veldig mye. De fleste av oss sitter i dag for eksempel med studielån på hundretusenvis av kroner. Du kan derfor trekke fra deler av denne rentekostnaden på selvangivelsen. Det samme gjelder for de rentene du betaler på bilen, båten og boligen. Det hjelper deg spare penger ved at den totale skatteregningen din faller.

Spesielt ved kjøp av bolig er dette en nyttig ordning. Når du eier en bolig vil ikke markedsprisen være gjeldende. Det er ligningsverdien som benyttes når objektet skal takseres til skatteformål. Dermed får du tilgang på et likvid investeringsobjekt som også gir store skattefordeler. Ved hjelp av fradragene blir det lettere å betjene lånet samtidig som du i stor grad slipper unna formuesbeskatningen. Dette er grunnen til at investeringene i det norske boligmarkedet har eksplodert de siste årene, og politikerne vurderer nå å endre systemet.

I skrivende stund er det slik i Norge at investeringer i fast eiendom og bolig prioriteres framfor arbeidende kapital. Dette skyldes ikke bare rentefradragene men også måten objektene verdivurderes. Norske politikere har uttrykt et ønske om å unngå en reprise av boligkrakket på slutten av 1980 tallet. Det første grepet de må ta i såfall er å endre rentefradragene og måten boligens verdi fastsettes. Det blir interessant å se hva den eventuelle løsningen blir på et slikt dilemma, og konsekvensene det har for skattefradrag på renter.