Slik setter du opp et personlig budsjett

Følg disse reglene for å sette opp et personlig budsjett. Går du frem på denne måten er det lettere å avdekke muligheter for sparing.

Begynn med utgiftene

Et personlig budsjett skiller seg fra de budsjettene firmaer benytter. Likevel har de en del fellestrekk, hvor det viktigste er oppsettet av utgifter og inntekter. Et personlig budsjett er et viktig verktøy å benytte for de som ønsker bedre økonomisk kontroll. På denne måten kan man forutse framtidige utgifter og hvor mye penger man trenger å generere ved jobbing. Her skal vi gi deg en detaljert oppskrift på hvordan du går frem, og hvordan du posterer de forskjellige delene. Det første du begynner med er utgiftene, som igjen kan deles i 3 underkategorier.

Start med å legge inn kortsiktige utgifter. Dette er utgifter til slikt som mat, drikke og personlig forbruk. Dette er en egen kategori du må bruke for postering. Kortsiktige utgifter inkluderer alle regninger og finansielle forpliktelser du regner med å måtte dekke innen én måned. Du kan naturligvis endre denne tidsperioden etter eget ønske. Den neste posteringen er langsiktige utgifter, som vanligvis inkluderer alle typer lån og forpliktelser som strekker seg over lengre perioder. Lån til bolig, billån og forbrukslån må legges i denne kategorien. Regn deretter ut hva rentekostnadene er og noter de i margen av dokumentet. Rentekostnaden legger du deretter inn under kortsiktige forpliktelser da disse må betales én gang i måneden.

Den siste kategorien er uforutsette utgifter, og her burde du ha en streng tilnærming. De fleste av oss har på et eller annet tidspunkt havnet i situasjoner hvor vi mangler penger til å dekke løpende forpliktelser. For å unngå slike situasjoner er det smart å legge en fast sum med penger til side hver måned. Dette regnes ikke som en utgift men må likevel posteres hver måned. Dette blir den tredje kategorien du inkluderer, og er ment som en buffer til å dekke framtidige regninger. Vi fortsetter med å se på inntekter.

Postering av inntekter

Det samme prinsippet gjelder for denne kalkuleringen, ved at du posterer både kortsiktige og langsiktige inntekter. Kortsiktige inntekter er lønnen din, og hva du får inn på konto én gang i måneden. Dersom du har utbetaling fra fondssparing eller aksjer burde ikke dette legges inn som kortsiktige inntekter med mindre du mottar betalingen månedlig. Andre kortsiktige inntekter er penger du mottar ved utleie av bolig, eller strøjobber. De langsiktige inntektene er derimot vanskeligere å kalkulere. Her burde du inkludere slike ting som framtidige pensjonsutbetalinger, og realisering av verdier som aksjer og fondsbevis. Grunnen til at du inkluderer dette er et ønske om å kunne forutsi din framtidige økonomiske situasjon.

Etter å ha satt opp inntektene dine burde du sammenligne disse med den riktige kategorien på utgiftssiden. Langsiktige og kortsiktige utgifter og blir sammenlignet med inntektene og dette gir deg et godt overblikk over situasjonen. Trekk utgiftene fra inntektene og se hva du ender opp med. I dette tilfellet burde du også trekke fra det faste beløpet du sparer hver måned og inkludere dette i de «langsiktige utgiftene».

Hvordan lese budsjettet?

Når du endelig har postert alle inntekter og utgifter burde ta en titt på det du bruker av penger hver måned. Vurder om du kan kutte utgiftene ved å kjøpe andre tjenester. Har du en mobilregning på flere tusen hver måned burde du se om det er mulig å finne billigere tjenester. Fordelen med en slik oversikt er muligheten for å identifisere utgifter du vanligvis ikke tenker på. Mange av de som setter opp et personlig budsjett blir sjokkert når de ser hvor pengene tar veien hver måned. Utgifter til klær, sko og andre forbruksvarer spiser fort opp store deler av den disponible månedlige inntekten. Vi lever i en tid preget av økonomisk usikkerhet, hvor oljeprisen har falt betraktelig. Det snakkes samtidig om at Norge er på vei inn i en resesjon, og dette tydeliggjør behovet for å spare inn penger der man har mulighet.

Det er ikke lenge siden Norge opplevde en boligkrise. På slutten av åttitallet måtte staten gå inn med kapital for å redde en rekke norske banker. Rentenivået steg deretter opp mot 20 tallet, og tusenvis av nordmenn mistet huset og jobben. Norge er i en styrket posisjon sammenlignet med den tid, men det er ikke urealistisk at noe slikt kan skje igjen. Lager du et personlig budsjett står du dermed mye bedre rustet til å håndtere slike fremtidige utfordringer.