Kostnader og gebyrer ved forbrukslån

Når du skal inngå avtale om forbrukslån må du belage deg på å betale noen ekstra gebyrer og kostnader. Lær mer om disse her.

Vanligste gebyrer forbrukslån

gebyrerFor å behandle en søknad om lån til forbruk må banken eller finansinstitusjonen bruke kundebehandlere og innhente informasjon. Dette koster penger og er en av grunnene til at de oftest krever et etableringsgebyr. Denne summen varierer men ligger som regel i området mellom kr 500-1500 og avhenger av bankens retningslinjer. Dette gebyret er ment for å dekke bankens kostnader relatert til informasjonsinnhenting og vurdering. Dette er likevel kun én av kostnadene relatert til slike lån, og den neste kostnaden vi skal snakke om heter termingebyr.

Et termingebyr er en kostnad som legges på lånet hver termin, som vanligvis betyr én gang i måneden. Ikke alle utlånere krever dette, men det er vanlig praksis. Den er ment å dekke kostnaden med å administrere lånet ditt, med slike ting som fakturering og utregninger. Vanligvis er denne kostnaden svært lav og beløper seg ikke til mer enn kr 30-40 hver måned. Både termingebyret og etableringsgebyret er lavt sammenlignet med lånets virkelige kostnad som du vil lære mer om nedenfor.

Hva er den største kostnaden med forbrukslån?

kostnaden-med-forbrukslånDen største kostnaden med et slikt lån er rentene du betaler. Her er det viktig først å vite forskjellen mellom nominell og effektiv rente. Den nominelle renten reflekterer grunnkostnaden med lånet, og er den isolerte rentekostnaden. Hvis du for eksempel låner kr 1 000 med en nominell rente på 10% vil dette utgjøre kr 100. Den effektive renten vil på den andre siden inkludere alle gebyrer og kostnader med lånet omregnet til en prosentandel. Derfor er den et bedre instrument for å kalkulere lånets reelle kostnad.

Et eksempel på dette er følgende: Du låner kr 100 000 med en nominell rente á 10%. I tillegg får du et etableringsgebyr på kr 1 500 og et termingebyr på kr 40. Nedbetalingstiden er satt til 1 år, og betales tilbake i én sum.

Kr 40 hver måned tilsvarer kr 480 totalt per år i termingebyr. Legg dette til summen sammen med nominelle renter og etableringsgebyret. Du får totalt kr 111 980. Følger deretter dette regnestykket: ((100 000 / 111 980)-1) = 10,69%. Dette er å regne som den effektive renten og gir et bedre overblikk over totalkostnadene. Merk deg at dette beløpet forutsetter nedbetaling med én sum over 1 år. Dersom lånet strekker seg over en lengre periode kan det være vanskelig å fastsette den effektive renten på egenhånd. Du burde derfor lete etter lånekalkulatorer på nett og spørre banken om utfyllende informasjon. Dette er likevel ikke realkostnaden ved lånet som vi her skal snakke om.

Hva er realkostnaden med forbrukslån?

Noen velger å reinvestere et forbrukslån i andre ting, og dermed kan det ikke regnes som en kostnad. Et vanlig eksempel på dette er de som bruker pengene til oppussing av våtrom eller andre deler av boligen. Ved å investere i boligen vil man få en verdiøkning og dette gjør den mer attraktiv for eventuelle framtidige kjøpere. Materialer til oppussing stiger i kostnad hvert år, så en tidlig investering vil i tillegg skjerme kjøperen fra ytterlige prisstigninger. Det er naturligvis ikke lett å realisere en bolig uten å først finne et alternativt bosted, men det er viktig å ha dette i bakhodet før man inngår avtale om forbrukslån.

Andre objekter som ofte kjøpes ved hjelp av lån til forbruk er biler, båter og motorsykler. Enda man tar et tap på lånekostnaden er dette objekter som er relativt lett å omsette. De er lettere enn å selge enn boligen, og dermed er det samme prinsippet gjeldende. Man tar ikke et tap automatisk og kan selge eiendelen senere for å dekke inn kostnader. Det er også viktig å huske på kostnaden som inntreffer ved utestående betaling. Dersom du ikke betaler et avdrag i tide kan det i verste fall bli videresendt til innkasso, og her får pengene raskt bein å gå på. En inkassosak er vanskelig å håndtere og medfører store ekstrakostnader. I et slikt tilfelle vil lånet raskt bli mye dyrere enn det man først hadde forutsett.

Et lån til forbruk gis uten sikkerhet, og det betyr at banken ikke tar pant i noen av dine eksisterende eiendeler. Dette gir likevel en falsk trygget ettersom banken vil velge å kreve innfrielse av lånet ved tvangssalg uansett. Den eneste forskjellen er at de som kreditor må stille seg lenger bak i køen dersom du også skylder penger til andre.