Kredittsjekk er en prosedyre som gjennomføres av norske kreditorer før en låneavtale innvilges. Lær hva en kredittsjekk innebærer.

Hvorfor blir man kredittsjekket?

Det er viktig å skille mellom en kredittvurdering og en kredittsjekk. En vurdering av kredittverdighet er en analyse av søkerens betalingsevne. Resultatet av dette er vanligvis et tall mellom 1 til 100, hvor sistnevnte er det høyeste man kan oppnå. En kredittsjekk er annerledes, først og fremst ved at det gjenspeiler den informasjonen kreditor innhenter på forhånd. Med andre ord er ikke en kredittsjekk å regne som en vurdering, men framfor alt en bakgrunnssjekk for å spore tidligere økonomiske forhold. Man blir i dag kredittsjekket for omtrent alt som har å gjøre med lån, betalingsutsettelse og kredittytelse. Eksempler på dette er søknader om forbrukslån, boliglån og endringer i mobilabonnement. Du kan regne med at følgende opplysninger innhentes ved en kredittsjekk: Det første er dine personlige opplysninger. Kreditor ønsker å bekrefte din bostedsadresse, skatteligning, omtrentlige inntekt og eventuelle anmerkninger for utestående betaling. Videre vil de sjekke at du har oppgitt riktig personnummer, alder og kjønn. Det er også vanlig at kreditor saumfarer brønnøysundregisteret for å finne informasjon om de næringene du er involvert i. Eier du et AS(Aksjeselskap) vil dette være en naturlig konsekvens at kreditor gjennomgår regnskapet til bedriften. Grundigheten av kredittsjekken avhenger av lånesummen. For eksempel er det usannsynlig at et kredittfirma vil gjennomgå hele regnskapet til et AS dersom man ønsker å låne kr 5 000. Gjør man dette vil «vinningen gå opp i spinningen» som det heter på godt norsk. En av de viktigste aspektene er likevel betalingsanmerkningene du måtte sitte med.

Hvorfor er betalingsanmerkninger viktig?

En slik anmerkning betyr at man har misligholdt lån tidligere og deretter latt være å betale tilbake som avtalt. Dette har svært mye å si for långivere, da slike anmerkninger betyr at de ikke kan stole på den som søker om lån. Slike forhold registreres av landets inkassoselskaper, og vil derfor dukke opp ved kredittsjekker. Slike anmerkninger slettes automatisk etter 4 år, med mindre du skylder staten penger gjennom studielån, restskatt eller ubetalte gebyr(for eksempel årsavgift). Selskapene plikter å slette kravet så fort det har blitt innfridd, men det anbefales at du selv tar kontakt med inkassoselskapet for å forsikre deg om at det er blitt slettet fra systemet deres. Det sirkulerer nemlig historier om krav som har blitt stående i flere måneder etter nedbetaling. Det er også viktig å være klar over hvilke opplysninger kreditor har tilgang til. De har for eksempel ikke lov til å gå inn på din personlige bankkonto og det samme gjelder for ektefeller og barn. Det er heller ikke lovlig å gjennomføre
kredittsjekk av de som søker på stillinger innen arbeidslivet. Det finnes noen unntak her, og det gjelder spesielt for de som er ansvarlig for bedrifters økonomiske anliggende. Restriksjonene på dette reguleres gjennom personvernlovgivningen, og Datatilsynet har jevnlige kontroller over virksomhetene som utøver kredittsjekker. Det samme gjelder Finanstilsynet som utsteder konsesjon for utøve denne typen virksomhet.

Hvilke andre opplysninger gis?

I hovedsak har man tilgang på alle offentlige opplysninger. For eksempel kan pantedokumenter spores, og alle andre forhold som har blitt tinglyst. Dette er offentlig tilgjengelig, hvor et vanlig eksempel er boliglån. Gjeldsordninger vil også vanligvis være tilgjengelig så fremt denne ordningen er løpende. Så fort en gjeldsordning er avsluttet ved nedbetaling vil den slettes og kan ikke lenger spores i selskapets registre. Det er ikke alle lån og forpliktelser som vises i offentlige registre. Et eksempel på dette er forbrukslån og mobilabonnementer. For å sikre seg mot dette velger långivere vanligvis å kreve innsyn i siste års selvangivelse. Dette kan likevel skape noen problemer, ettersom denne ikke viser de forpliktelser som er inngått med andre kreditorer etter i det gjeldene året. På grunn av dette hører man titt og ofte historier om Nordmenn som har dratt på seg store mengder lån ved bruk av forskjellige kredittkort. Selskapene har rett og slett ikke vært i stand til å spore hvilke kort som har blitt utstedt av andre kreditorer. Når et selskap gjennomfører en kredittsjekk plikter det å sende deg et varselbrev. I dette skal det fremgå hvilke opplysninger som har blitt gjennomgått, og hvilket selskap som har gjennomført granskingen. Du har mulighet til å reservere deg mot slike kredittsjekker, og det kreves at du sender skriftlig melding om dette til selskapet. Mottar du et varselbrev for noe du mener er uriktig burde du sende inn en skriftlig klage til selskapet om dette. Det er viktig å påpeke at ingen kan kredittsjekke deg så fremt du ikke har godtatt dette på forhånd. En slik godkjennelse gis vanligvis ved søknad om låneavtale eller andre kredittordninger.