Slik håndterer du gjelden med forbrukslån

Når du låner penger ved hjelp av forbrukslån må du betjene gjelden. Lær hvordan du gjør dette og hva du burde huske på.

Taper man alltid penger på forbrukslån?

finans-spørsmålstegnSvaret på dette er nei. Forbrukslån kan på lik linje med andre finansielle produkter reinvesteres i noe som skaper større verdier på sikt. Mange tenker at lån til forbruk er noe man sløser bort på klær, feriereiser og annet. I realiteten velger mange nordmenn å investere pengene i noe de har tro på. Dermed er det ikke å regne som et tapsprosjekt dersom det håndteres riktig. For å betjene gjelden burde du derfor legge pengene i noe som gir deg en løpende avkastning. Et eksempel på dette er den som låner penger til å bygge en ny enhet i huset for utleie.

Personen går til banken og ber om å låne kr 400 000. Dette er ment for å dekke våtrom, soverom og kjøkken. I tillegg kommer det en del andre omkostninger ved omgjøring til leilighet. Banken godtar lånet og tilbyr en effektiv rente på 12% per anno (årlig). Byggeprosjektet blir fullført innen den fastsatte tidsrammen, og leietaker flytter inn. Basert på lånekostnaden må utleier betale kr 48 000 i rentekostnad det første året. Til gjengjeld kommer det inn en leietaker som betaler kr 5 000 per måned, som utgjør en inntekt på kr 60 000 årlig. Her kan du se at forbrukslånet ble brukt til en langsiktig investering. Gjelden håndteres ved hjelp av inntekten fra den nye leietakeren, og betaler seg ned over tid automatisk. Videre burde du tenke nøye på hvilken nedbetalingstid du ønsker.

Nedbetalingstid og forbrukslån

I dag vil de fleste banken kunne tilby en nedbetaling som strekker seg over en 10-15 år. Når du betaler tilbake over lengre tid vil kostnaden for lånet bli høyere siden det er forbundet med høyere risiko. Det er større sjanse for at du havner i økonomisk uføre eller får problemer med å betjene gjelden dersom den strekker seg over lange tidsperioder. Husk likevel at verdien av penger forringes over tid. Renter kreves inn for å dekke både inflasjonen og bankens inntjening. Over tid vil verdien av de kronene du har lånt forringes, mens samfunnet opplever en inntektsøkning. Tenk på følgende:

Når du låner kr 100 000 i 2015 vil dette ha en fastsatt verdi i henhold til konsumprisindeksen. Har lånet en løpetid over 15 år vil det være ferdig nedbetalt i 2030, og i mellomtiden vil samfunnet ha kunnet endre seg betraktelig. Det beste eksempelet på dette er de årlige lønnsoppgjørene. Lånet ditt er bundet i den kroneverdien som gjaldt i 2015, men i tiden framover vil samfunnet som oftest tjene inn mer penger. Tjente du kr 400 000 årlig i 2015 er det rimelig å anta at dette kan ha steget til kr 500 000 i 2030. Dermed blir det lettere å betale tilbake lånet og håndtere gjelden. Videre skal vi gi deg noen raske tips på hvordan du betaler tilbake gjelden raskere.

Forbrukslån kan nedbetales raskere

De lærde sier at å låne penger er det samme som å betale renter på utålmodighet. Det ligger en viss sannhetsgehalt i dette, men samtidig er lån et viktig instrument som driver samfunnet videre. Når du låner penger kan du reinvestere disse og tjene mer penger ved hjelp av den nye kapitalen. I Norge har du retten til å betale ned et lån raskere enn det den opprinnelige avtalen tilsier. Lånet er en løpende kostnad på budsjettet ditt som fortsetter å trekke penger ut av ditt disponible forbruk. Derfor burde du prøve å slette denne gjelden så fort som overhodet mulig dersom det lar seg gjøre.

Får du en ekstra sum penger på bok burde du derfor betale ned det du kan på lån. I denne totalvurderingen burde du inkludere de fradrag du får på skatten for rentekostnaden. I Norge kan du få dekket 27% av det beløpet du årlig betaler i rentekostnader. Dermed må du tenke på følgende når du skal nedbetale lånet. For det første får du et årlig rentefradrag på skatten, og dette forsvinner sammen med lånet. I tillegg har du en tapt fortjeneste dersom du investerer pengene andre steder framfor å benytte de til reinvestering. Legg sammen disse summene og finn totalbeløpet for hva du mister ved å tilbakebetale pengene. Dersom det ligger lavere enn besparelsen på en nedbetaling burde du velge det siste alternativet.